Suksess med bergvarme i ærverdig lystgård

Et mørkeblått skilt på det hvitmalte gjerdet gir hint om historisk grunn: Lystgården Holmeegenes. Den ble opprinnelig bygget som lystgård (landsted) for Kielland-familien i 1785, og ble mye brukt til selskapelighet og sosiale sammenkomster. «Sø og Solskin og Regn og Pianoforte», som Alexander Kielland skriver i et brev fra 1882. Hans onkel Axel Christian Kielland bodde i huset i en årrekke.

Ville bevare uttrykket med de gamle radiatorene

Den siste fra Kielland-familien som eide huset var Karl Grove Kielland, utdannet som arkitekt og ingeniør i USA. Han sørget blant annet for å legge inn strøm og installere et avansert radiatoranlegg med oljefyr tidlig på 1900-tallet.

Men å fyre med fossil olje ble forbudt fra 2020, så familien Næss visste at noe måtte gjøres da de overtok boligen.

– Vi valgte væske-vann varmepumpe. Det er en ganske dyr løsning, men huset er stort, gammelt og trekkfullt med mange kule, gammeldagse radiatorer. Vi ønsket å ta vare på uttrykket i boligen, forteller Hans Christian Næss.

• Sjekk hvor mye du kan spare med en varmepumpe.

Gamle radiatorer kan stå i 100 år til

Familien gjorde en del med boligen før de flyttet inn. Blant annet fikk de bygget nye bad med gulvvarme, og lagt gulvvarme i inngangspartiet.

De gamle radiatorene ble grundig testet på forhånd av rørleggerfirmaet Sig Halvorsen AS, som har prosjektert og levert bergvarmeanlegget.

– De konkluderte at det ikke var noe korrosjon på innsiden, og fant ut at radiatorene godt kan stå i 100 år til, forteller Næss fornøyd.

Bergvarmepumpen henter varme fra tre 120 meter dype energibrønner boret i familiens hage, og leverer varme til 14 flotte radiatorer, gulvvarme og varmt tappevann.

Bergvarme ga lavere strømutgifter

Den historiske lystgården Holmeegenes er oppgradert med bergvarme, som sparer Hans Christian Næss og familien for store strømutgifter.

Å få kontroll på fyringskostnadene var også en viktig grunn til å velge varmepumpe. Både Næss og kona jobber i det offentlige med normal lønn, og ønsket å unngå strømregninger som tar knekken på økonomien.

– Det har vi klart. Vi har lavere utgifter enn vi hadde i et hus bygget på 70-tallet, opplyser Næss.

Å sammenligne utgiftene før og etter at varmepumpen ble installert, er riktignok vanskelig. De forrige eierne var to voksne som bare brukte deler av boligen på vinteren, mens Næss-familien er to voksne og to barn. De bruker hele boligens primærareal på 280 m². Bruttoarealet er snaut 390 m².

Beregnet besparelse på 55 000 kWt i året

Ifølge beregninger Sig Halvorsen har gjort, vil Næss og familien spare ca 55 000 kWt i året. Det stemmer godt overens med det faktiske forbruket så langt.

– Vi bruker 30 000 kWt i året, og er veldig fornøyde. Jeg frykter ikke strømregningen fra måned til måned, fastslår Næss.

Varmepumpeanlegget ble finansiert uten lån, og var økonomisk det største løftet av tiltakene familien gjorde da de overtok huset.

– Det var kanskje også det viktigste og mest vellykkede vi gjorde, for nå fungerer boligen som et moderne hus. Varme er komfort!

Hvorfor passet bergvarme til denne boligen?

Denne boligen viser hvordan bergvarme kan kombineres med et eksisterende vannbårent varmeanlegg. Familien kunne beholde de karakteristiske radiatorene samtidig som den gamle oljefyren ble erstattet med en moderne varmeløsning.

Væske-vann varmepumpen henter energi fra energibrønnene og bruker energien til å varme opp vannet som sirkulerer i boligens radiatorer og gulvvarme. Anlegget sørger samtidig for varmt tappevann.

For boliger som allerede har vannbåren varme, kan derfor bergvarme være et aktuelt alternativ når varmekilden skal byttes ut.

Interessert i tilsvarende løsning?

Er du interessert i en tilsvarende løsning, og trenger råd om hvilken varmepumpe du bør velge?

Få gratis eksperthjelp